Focusing (fokusorientert kunstterapi) etter E. Gendlin

E. Gendlin var en filosof og psykoterapeut som utviklet focusing. I 1960årene jobbet han sammen med C. Rogers.

Han jobbet med å fokusere på følelser som er i kroppen pga. en opplevelse, en situasjon etc. Oppmerksomheten blir rettet mot følelsen, den blir beskrevet og betraktet, den blir sammenliknet med situasjonen om den fortsatt stemmer. Etter hvert blir det rettet noen spørsmål til følelsen for å gripe tak i den. Følelsen blir ønsket velkommen for å gi mulighet til utvikling eller forandring.

Gendlin antok at en kroppslig følelse er en beskjed eller et uttrykk som er mellom bevisst- og ubevisstheten og er klar til å bli tatt i betraktning.

I kunstterapien kan klienten male, tegne opplevelsen eller lage lyd, bevegelse eller dikt etter fokuseringen for å så jobbe etterpå med terapeuten.


Uttrykksmaleri etter Arno Stern

Det er et spesiell setting hvor klienten har mulighet til å jobbe non-verbalt, ut fra det intuitive, ut fra indre følelser. Maleprosessen finner sted mens klienten står, fordi hele energien skal stå til disposisjon. Det blir malt på store ark som befinner seg på veggen. Rommet er beskyttet fra ytre innflytelser. Prosessen er viktig ikke bildet som blir. Det finnes ikke noen vurderinger om bildet. Bildet forblir i Atelieret. Kunstterapeuten støtter klienten i prosessen.

Men hva er nå klientsentrert terapi?

Klientsentrert terapi ble utviklet av Carl Rogers (1902-1987).

Hovedmål er å hjelpe fram den sunne psykiske veksten fra hvert individ. Ansatsen til Rogers mener at hvert menneske streber etter selvaktualisering/selvrealisering. Rogers trodde på «det gode i mennesket», eller «mennesket er godt» (humanpedagogikk). Han mente at alle vil under alle omstendigheter vokse, vil utfolde seg selv.

For å oppnå et klima hvor det er mulig å fremme veksten trenger man tre variabler.

1.variable:

Ekthet eller autensitet:
Terapeuten (eller en hver annen person) må være ærlig mot seg selv og mot klienten. Det betyr at han må legge merke til sine egne følelser, han må akseptere disse og under visse omstendigheter uttrykke dem. Jo mer han er seg selv i hensyn til klienten, desto større er sansynligheten for at klienten klarer å forandre seg, at han realiserer seg selv. I praksis betyr dette for eksempel: terapeuten reagerer med varme, medlidenhet, forståelse hvis klienten føler smerte og bekymring. Men i andre situasjoner viser han kjedsomhet, ergrelse og angst foran en destruktiv klient. Følelser og innstillinger som terapeuten uttrykker er akkurat det som hjelper klienten. Ikke meninger, fordømmelser eller styring mot klienten.


2.variable:

Akseptans og verdsetting:
(fri fra bedømmelser og vurdering)
Terapeuten skal ta imot klienten med alle sine sterke og svake sider. Virkningen er mest effektiv når terapeuten tar ham sånn som han er i det øyeblikket, altså når terapeuten anerkjenner klientens følelser i øyeblikk som raseri, angst, forvirring, stolthet, kjærlighet...
Det er ikke en besittende men en aksepterende holdning, en forstående verdsetting uten betingelser.


3.Variable:

Empathi, innfølende forståelse:
(verbalisering av emosjoner og opplevelser)
Terapeuten må føle seg presist og sensibelt inn i klientens verden. Han må meddele at han skjønner eller begriper. Han må oppklare betydningsinnhold enten klienten er bevisst eller ubevisst på det. Dette skjer mens terapeuten er empatisk og meddeler seg til klienten.


I klientsentrert ansatsen skal det ikke bli rådgivning, det skal ikke bli avgjørelser for klienten eller kontroll over klienten. Det handler om å finne og akseptere seg selv. Det handler om å finne nye strategier. Rogers trodde at mennesker som klarer å åpne seg til seg selv og til andre, som klarer å aksepterer seg selv har potensialet til å finne veien tilbake til psykisk helse.